HMS HARDY 2/3

HMS HARDY OG REDNINGSAKSJONEN PÅ VIDREK HMS HARDY ET LE SAUVETAGE A VIDREK




Jørgen Kongsbakk ble født i 1927 og er således 13 år i april 1940. Han bor på en gård på Vidrek sammen med mor, far og fem søsken. På gården er det en landhandel og båtekspedisjon som faren driver. De har dessuten noen kyr og sauer, samt hest. Fôr til dyrene dyrker de selv, i tillegg til diverse grønnsaker. Jørgen har mange minner fra vårmånedene i 1940:


Jørgen Kongsbakk est né en 1927 et il a 13 ans en avril 1940. Il habite dans une ferme avec sa mère, son père et cinq frères et sœurs. Dans la ferme, il y a une épicerie et le service d'expédition par bateau que le père dirige. Il y a aussi quelques vaches, des moutons et des chevaux. Les aliments pour les bêtes qu'ils cultivent eux-mêmes et divers légumes. Jørgen a beaucoup de souvenirs de ce printemps 1940 :


9. april 1940 begynner galskapen. De hører godt smellene fra Narvik da panserskipene blir senket. Men ellers ser de ingenting i snøkovet denne dagen. De merker ikke noe til de tyske inntrengerne, men det kommer en strøm av sivile som har evakuert fra Narvik. De får mat og husly. 10. april havner de imidlertid nærmest på hovedscenen for det som skjedde den dagen. Ved femtiden om morgenen er de vitne til sjøslaget på Ofotfjorden. De går i dekning i kjelleren under låven. De er livredde. Det er intens skyting fra sjøen. En granat som blir skutt fra et av skipene, går i lav bane så vidt over låven deres. Granaten treffer låven til naboen Ole Olsen. Låven brenner opp, og hesten med. Le 9 avril 1940, la folie commence. Ils entendent les détonnations venant de Narvik lorsque les cuirassés allemands sont coulés, mais ils ne voient rien à cause de l'accumulation de neige. Ils n'ont pas été inquiétés par l'envahisseur allemand, mais ils ont vu arriver un flot de civils qui ont fui Narvik à qui ils ont donné de la nourriture et un abri. Le 10 avril, ils pouvaient mieux voir ce qui s'est passé et à 5 heures du matin, ils ont pu assister à la bataille dans l'Ofotfjorden. Les réfugiés vont se cacher dans la cave sous la grange, ils sont terrifiés. La mer est un brasier intense. Une grenade, tirée de l'un des navires, tombe sur une grange près de leur étable, chez Ole Olsen, la grange brûle et le cheval avec.
Etter en stund kjører den britiske destroyeren «Hardy» for full fart på grunn i fjæra like nedenfor gården. Dette skjer mens det er lavvann. Skipet har blitt truffet av flere granater, og det brenner voldsomt. Det er mange drepte og skadede om bord. Soldater tar seg i land i fjæra etter en lengre svømmetur. Da kommer familien Kongsbakk ut fra dekningen i kjelleren og hjelper til med å berge mannskapet. De glemmer å være redde. Après un moment, le destroyer britannique «Hardy» s'echoue brutalement sur un banc juste en dessous de la ferme. Il a été frappé par plusieurs tirs et brûle intensément. Il y a beaucoup de morts et de blessés à bord. Les soldats arrivent sur la berge après une longue nage. Alors, la famille Kongsbakk quittent l'abri souterrain et aident comme ils peuvent à sauver l'équipage. Ils oublient d'avoir peur.
Britiske marinegaster strømmer inn på land. De som kan gå selv, tar seg opp til gårdene på Vidrek, herunder gården til Kongsbakk. Mange av naboene har allerede evakuert slik at mange hus står tomme. Men familien Kongsbakk er fortsatt på gården, samt to–tre av de nærmeste naboene. De britiske soldatene søker ly på alle tilgjengelige gårder, og de får hjelp fra mange av lokalbefolkningen på Vidrek. Jørgens far Enevold og broren, samt Jørgen selv, drar ned i fjæra for å hjelpe til. De har med seg en stor kjelke som de kan frakte skadede på. Les marins britanniques prennent pied sur la terre. Ceux qui peuvent marcher vont seuls jusqu'aux maison et à la ferme des Kongsbakk. Beaucoup de voisins sont partis et leurs maisons sont vides. Mais la famille Kongsbakk est restée à la ferme ainsi que deux ou trois voisins. Les soldats britanniques trouvent refuge dans ces maisons et l'aide des habitants de Vidrek. Jørgen et son père Enevold, ainsi que son frère, descendent à la côte pour aider. Ils ont avec eux un gros traineau avec lequel ils transportent les blessés.
De hjelper til med å få opp av sjøen dem som ikke kan gå selv. Mange skadede og drepte, både menige soldater og høyere offiserer, skal etter hvert bli dratt på denne kjelken opp til gården til Kongsbakk. Ils vont chercher dans la mer ceux qui ne peuvent pas marcher seuls. De nombreux blessés et aussi les morts, aussi bien soldats du rang qu'officiers supérieurs seront successivement ramenés à la ferme des Kongsbakk.
Kaptein Warburton-Lee er brakt ned fra broen. Det samme gjelder navigasjonsoffiseren løytnant Gordon-Smith. Sistnevnte har en stygg hodeskade. Warburton-Lee blir tatt inn til land av skytteren mr. McCracken. Da de når land, er kapteinen død.

Le Commandant Warburton-Lee est ramené de sur le navire, ainsi que le lieutenant Gordon-Smith. Ce dernier a une vilaine blessure à la tête. Warburton-Lee a été ramené par le tireur Mc Crakken. Lorsqu'ils atteignent la terre, le Commandant est mort.
Nede i fjæra får Jørgens far og bror beskjed om bare å legge Warburton-Lee på kjelken og få ham opp til gården. Skipssjefen er død. Det er ikke mer å diskutere, ifølge legen. Warburton-Lee blir senere gravlagt på kirkegården i Ballangen sammen med mange andre soldater fra Hardy. Près de la berge, le père de Jørgen et son frère attendent pour mettre Warburton-Lee sur le traîneau et l'amener à la ferme. Le commandant est mort, il n'y a aucun doute, selon le médecin. Warburton-Lee a été enterré plus tard dans le cimetière de Ballangen avec beaucoup d'autres soldats venant du «Hardy».
Sjefsfyrbøter Styles og legen løytnant Waind har begge blitt skadet. De har kommet seg til land i lag. Skipslegen er skadet i skulderen. En stor splint står fast i skulderbladet. I mange år etter krigen tok familien Kongsbakk vare på jakken til legen. Det var et stort hull i skulderen på jakken. Styles blir dratt opp til gården til Kongsbakk på kjelken. Han jamrer seg, tar seg til brystlommene på uniformen og snakker om kona si. Le chef machiniste Styles et le médecin lieutenant Waind ont été blessés. Ils sont venus jusqu'à terre ensemble. Le médecin de bord est blessé à l'épaule. Il a reçu un éclat d'obus dans l'omoplate. Longtemps après la guerre, le médecin a reçu des soins pour ça. Styles a été tiré sur le traîneau jusqu'à la ferme des Kongsbakk. Se tenant après les poches depoitrine de son uniforme, il se lamentait et parlait de sa femme.
Oppe på gården er det bokstavelig talt stappfullt. Britiske soldater er overalt i alle rom. På gulvene flyter det med sjøvann fra klærne deres. Da det ikke er plass på gården, blir Styles tatt inn på nabogården hvor faren til Jørgen må bryte seg inn. Gårdens eiere er borte. De har allerede evakuert. De fyrer opp i ovnen. Styles blir liggende på gulvet. En norsk jente setter av gårde på ski for å hente lege.

La ferme est pleine à craquer. Les soldats Britaniques s'entassent dans toutes les pièces. Sur les planchers flotte l'eau de mer qui coule de leurs vêtements. Comme il n'y a pas de place à la ferme, Styles prend place dans la ferme d'un voisin proche où le père de Jørgen a pénétré. Les propriétaires de la ferme sont absents, Ils ont déjà évacué l'endroit. Ils allument le fourneau. Styles est couché sur le sol. Une fille norvégienne part à ski pour trouver un médecin.
Jørgens far går så over til sin egen gård for å hente hjelp til den sårede. Der er skipslegen som har fått på seg en tørr undertrøye og underbukse av vadmel. Han får på seg en frakk og går oppover til nabogården. I gamle kalosjer labber han av gårde i snøen. Jørgen glemmer aldri dette synet. Le père de Jørgen va voir dans sa propre maison si quelqu'un peut venir aider les blessés. C'est le médecin de bord avec le maillot de corps et le caleçon sec qu'il a trouvés qui passe un manteau et va à la ferme voisine. Des vieilles galoches aux pieds, il a laissé des traces de pattes dans la neige. Jørgen n'oubliera jamais ce spectacle.
Legen bruker ikke mye tid på pasienten. Han letter bare litt på øyelokket til Styles og sier på engelsk at han har vært en god mann og Gud bevare deg. Mer legetjeneste gjorde han ikke, idet han straks så at Styles var død og at det ikke var noe mer å gjøre. Senere blir den omkomne fraktet på kjelke opp til nabogården Skogset og gravd ned i en snøskavl der. Le médecin ne passe pas beaucoup de temps avec le patient. Il soulève juste un peu la paupière de Styles et lui dit en anglais qu'il a été un homme bon et que Dieu le garde. Il n'a pas eu besoin de faire d'ordonnance, il a reconnu que Styles était mort et qu'il n'y avait plus rien à faire. Plus tard, le défunt a éta remis sur le traîneau et porté à la ferme Skogset voisine et enseveli dans une congère.
Faren til Jørgen hadde merket seg at Styles snakket om sin kone og tok på uniformslommene sine mens han ble dratt opp til gården. Han forstod at den døde ønsket å formidle noe til sin familie. Faren dro derfor senere oppover til Skogset og gravde liket frem fra snøen. I brystlommene fant han brev og foto fra kona og familien. Via Kåre Pettersen i Ballangen ble disse tingene sendt til den omkomnes kone i England. Le père de Jørgen avait noté que Styles avait parlé de sa femme et tenait ses poches d'uniforme quand il avait été amené à la ferme, Il comprit que le défunt voulait communiquer quelque chose à sa famille. Le père alla chez Skogset déterrer le cadavre de sa tombe de neige. Dans sa poche de poitrine il trouva une lettre et une photo de l'épouse et de la famille. Ces objet furent envoyés à l'épouse du défunt en Angleterre via Kåre Pettersen à Ballangen
Pakken kom frem etter krigen. Familien Kongsbakk fikk brev fra Styles kone som ønsket å vite mer om hva som skjedde på Vidrek 10. april 1940. Dette ble forklart henne i brev fra Jørgens far. Mange år senere kom hun til Vidrek for å treffe dem og se plassen hvor ektefellen omkom. Tilfeldighetene gjorde at ingen var hjemme da, og de fikk ikke møtt henne. Dette var tungt for familien Kongsbakk i ettertid. Le paquet est arrivé après la guerre. La famille Kongsbakk reçut une lettre de l'épouse de Styles qui demandait à savoir ce qui s'était passé à Vidrek le 10 avril 1940. Ce qui lui a été expliqué par une lettre en retour. Plusieurs années plus tard, elle vint à Vidrek pour voir l'endroit où son mari était mort. Le hasard voulut que personne n'était à la maison. Avec le recul, ce fut dur pour la famille Kongsbakk.

Aucun commentaire:

Enregistrer un commentaire